Kan innbyggere i Vesten noensinne forstå hva som får unge menn og kvinner til å bli selvmordsbombere? Hva slags mennesker er det som velger å ta sitt liv og dø for ”saken”, hellige krig mot de vantro?

Vi får neppe et entydig svar på disse spørsmålene, det kan nemlig godt hende at det ikke finnes. Men i Hany Abu-Assads film PARADIS NÅ fra 2005 er filmen nettopp hva som får mennesker til å bli selvmordsbombere. Filmen har vunnet flere filmpriser på filmfestivaler rundt i Europa, og ble av juryen på ”Film fra Sør” i Oslo kalt ”[s]tilistisk, bevisst, modig og urfordrende”.

I filmen møter vi to lurvete, palestinske menn, Khaled og Saïd, i et relativt rutinepreget liv i byen Nablus på Vestbredden. Etter hvert avsløres det at de to mennene har vervet seg som selvmordsbombere. Uten å fordømme følger historien de to unge mennene fra deres shisha-røykende dagdriveri til ritualene rundt den fatale selvmordsaksjonen i Tel-Aviv. Filmen kommer aldri med bortforklaringer, men gir et ansikt til de som velger ”matyrdød” for saken de tror på. Samtidig viser filmen at de to hovedpersonene gjennom hele prosessen plages av tvil, noe som gjør budskapet enda sterkere.

Filmen er beskrevet som et lavmælt skrik om hva som foregår i Midtøsten i lavmælt, nedtonet filmteknikk. Den har ikke mistet noe av sin aktualitet. Konflikten mellom Palestina og Israel er ikke løst, og selvmordsbombere er stadig en del av nyhetsbilde. Og vi har fortsatt fordelig få svar på våre spørsmål.

Forfilm: West Bank Story (USA 2005, 20min) - avlyst pga avvikling av årsmøte.