Roy Andersson har hentet filmtittelen DU LEVANDE fra et Goethe-sitat. Filmen er regissørens reaksjon på lykkejaget, på livets tilfeldigheter, på menneskets fascinasjon av seg selv og på vårt moderne samfunn. Men mest av alt kan filmen beskrives som en hyllest til livet.

For oss som elsker Roy Anderssons filmuniverser er det nesten med en slags sorg vi tar i mot en ny film av ham. Når filmen er ferdigsett er det nemlig store sjanser for at det blir svært lenge til neste nye filmprodukt av regissøren ser dagens lys.

Roy Andersson laget sin første film EN KÄRLEKSHISTORIA i 1970, og har siden kun regissert to andre filmer før DU LEVANDE kom ut i fjor. Mest kjent er han for SANGER FRA ANDRE ETASJE fra 2001, som ble svært godt mottatt av kritikere og publikum. I filmen hadde Andersson perfeksjonert en filmteknikk som var sterkt påvirket av hans arbeid med reklame- og kortfilmer. Filmen er tablåaktig, preget av lange tagninger og store bilder.

Med tanke på hvor godt alt fungerte i forrige film, så fortsetter Andersson heldigvis å bruke samme teknikk og filmspråk i DU LEVANDE. De fleste som har sett filmen sier at den er minst like god, sær, morsom og tankevekkende. Erlend Loe sier det slik i sin filmblogg:

”DU LEVANDE er mye mer rett fram enn Anderssons forrige film. Den var mer innpakket og enda mer stilisert. Den var allegorisk og gåtefull og kunne tolkes i mange retninger. DU LEVANDE er langt mindre gåtefull og lettere tilgjengelig…” og videre: ” Jeg syns denne filmen er fantastisk, den er milevis over og foran det aller meste som lages for tiden. Bunuel har vært i lignende landskap noen ganger, men ikke på samme måten, ikke like presist og fandenivoldsk. Kaurismäki-brødrene også, på sett og vis, og kanskje Bergman, men ingen av deres filmer ligner nok til at man kan si at Roy Andersson egentlig ligner på noe”.

Er det rart vi gleder oss til denne lørdagen i filmklubben?

Forfilm: Adelskap forplikter (Storbritannia | 1992 | Mike Leigh | 25min)

(Omtale: MAl, Sør-Varanger filmklubb)