Sør-Varanger Filmklubb -:-:- Filmomtaler Høsten 1983

Filmomtaler høsten 1983:

14.12: Unge hyklere
30.11: Dr. Mabuses testamente
16.11: The Trials of A. Hiss
02.11: Sult
19.10: 'Ikke kjent' - avlyst
05.10: Latterparaden
28.09: EBBA - the movie
14.09: Paul Jacobs og atombanden

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

14. desember 1983:

"Unge hyklere"
(Les tricheurs)

It's generally an accepted fact that Marcel Carné's 1936-1946 movies are masterpieces and it's considered polite to say that the rest are mediocrities.This is an unfair opinion:at least ,two of the latter era are eminently watchable:"Thérèse Raquin" ,his best post-war work,and "les tricheurs" (the cheaters).

There's a strange evolution from the Prevert golden hour to "les tricheurs":in "les enfants du paradis" "quai des brumes" or "le jour se lève",true love is thwarted by the villains. In "les tricheurs" true love does not exist anymore:we deal with a bunch of young people who believe in nothing;falling in love would be incongruous for this youth.The adults are not the villains at all:Mic's brother and mother are kind people ,but she is beyond their command.Very few grown-ups appear anyway.

During two hours,the characters do not stop playing around,dancing,listening to jazz records(a music which was not still part of the bourgeois culture),and heavily drinking .When two of them discovers they care for each others ,it will be too late.

The cast is rather good ,Laurent Terzieff as an existentialist cynic and Andréa Parisy as a rich kid are the stand-outs.On the other hand,Pascale Petit and mainly Jacques Charrier(who married Brigitte Bardot the same year as "les tricheurs")do not possess the ambiguity their parts asks for.They are all smile,too sweet and to nice to be believable.

Oddly,"les tricheurs" was labeled "nouvelle vague"!When you know what the priests of this cinema school (the likes of Godard)thought of Carné ,it's really a good joke.But this disenchantment you feel throughout the whole movie is really disturbing.

(Omtale: IMDb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

30. november 1983:

"Dr. Mabuses testamente"
(Das Testamente des Dr. Mabuse)

Fritz Langs siste film i Tyskland i mellomkrigstiden ble en ny film om mesterforbryteren Dr. Mabuse. På nytt ble det et merkelig tidsbilde; en oppsummering av 20-tallets rastløse periode. Dr. Mabuses testamente åpner der hvor den forrige Mabuse filmen sluttet. I noen falskmynteres kjeller gjemmer politispionen Hoffmeister seg. Han oppdages og forfølges, men slipper unna, og ringer til inspektør Lohman (en frodig skikkelse fra M som Lang ikke kunne gi slipp på). Lohman tar seg god tid, og da han endelig tar telefonen har Hoffmeister i den andre enden blitt sinnsyk. Slik åpner en ny skildring av Mabuses destruktivt hypnotiske kraft.

Mabuse selv er sinnssyk og dør i løpet av filmen. En annen står imidlertid parat, og tar over hans identitet og ideer om forbrytelsens herrevelde. Om Mabuse selv er død er hans ideer og testamente høyst levende.

På nytt iscenesetter Lang et skremmende tidsbilde om menneskers dobbelthet. Dr. Mabuses testamente ble et nytt mesterverk. En svanesang over Weimar-tidens stumme skrekk; både en rivende spenningsfilm og et angstfylt tidsbilde. Samfunnskritikken er mer indirekte enn i Langs forrige film M, men filmen må ha rørt ved et ømt punkt ettersom den ble forbudt av nazistene. Med profetisk klarsyn lagde Lang med sin film om Mabuses testamente både en film om Weimar-tidens angst og samtidig et bilde av den kommende tiden; av nazistenes forbryterske herrevelde, der en annen hypnotisør spiller med mennesker.

(Omtale: Trondheim filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

16. november 1983:

"The Trials of A. Hiss"
(The Trials of Alger Hiss)

USA 1979 | Regi: John Lowenthal | Genre: Dokumentar | Spilletid: 2t 44min | Med: Alger Hiss

Dokumentarfilm om Alger Hiss-saken.

(Omtale: SVF)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

2. november 1983:

"Sult"
(Sult)

I Sult møter vi en ung forfatter som lever i usle kår i 1890-årenes Christiania. Han sitter på parkbenker og kafeer og skriver artikler ingen vil ha. I ren utmattelse synker han inn i en tilstand av sinnsforvirrelse. Han spør politimenn om klokken for å få et påskudd til å starte heftige diskusjoner om tidsbegreper. Hele tiden får han for lite mat. Til slutt er han så desperat av sult at han til og med slåss med en hund om et avgnaget kjøttbein. Dansken Henning Carlsen har i stor grad greid å overføre ånden i Hamsuns litterære ekspresjonisme til filmlerretet. Sult er vakkert fotografert i svart/hvitt. Regissøren tar blant annet i bruk overeksponerte bilder på en vellykket måte for å få fram forfatterens indre verden, en teknikk som like før var blitt brukt av Alain Resnais i filmen I fjor i Marienbad.

(Omtale: Cinemateket, Oslo)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

19. oktober 1983 (avlyst):

"Tittel ikke oppgitt"
(?)

Ingen informasjon tilgjengelig...

I følge årsmeldingen ble filmen avlyst, og tittel på filmen ble ikke skrevet ned.

Om det er noen som ser dette og vet hvilken film dette er så kontakt SVF.

Takk.

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

5. oktober 1983:

"Latterparaden"
(Anything for Laughs)

USA 1961 | Regi: De Leon Anthony | Produksjonsperiode: 1951-61 | Spilletid: 59min | Utleie: Warner Bros

Flere småflmer av De Leon Anthony som spenner over en produksjosperiode på 10 år.

(Omtale: SVF)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

28. september 1983:

"EBBA - the movie"
(EBBA, the movie)

For mange er fortsatt Ebba Grön det viktigste svenske punkbandet som har eksistert, selv om skivene i dag høres mer rock enn punk ut. To ting skilte Ebba Grön fra massene av punkband som oppstod i kjølvannet av Sex Pistols skandinaviaturné - en teft for melodier og en skarp penn. Tekstene til bandet, som sang på svensk, var intelligente og provoserende. En låt som "Beväpna er" fra første LPn "We're only in it for the drugs" har tekstlinjer som "Ja ja jag svär utifrån mitt hjärta att vi från förorterna ska beväpna oss" og man kan forstå at et respektabelt plateselskap utelot denne fra omslaget sammen med de andre tekstene. Tidlig i 1980 la de ut på en større Sverige-turné og Johan Donner fulgte med. Resultatet er blitt en klassisk rockedokumentar, med uforglemmelige scener som Tåströms kirkeorgel-versjon av "Häng Gud"…

(Omtale: Cinemateket)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

14. september 1983:

"Paul Jacobs og atombanden"
(Paul Jacobs and the Nuclear Gang)

USA 1978 | Regi: Saul Landau, Jack Willis | Produksjonsperiode: 1977-78 | Format: 16mm, farger | Spilletid: 60 min

A dramatic story of the cover-up by the U.S. Nuclear Program and of the hazards of radiation to American citizens. This film documents journalist Paul Jacobs' personal and political struggle of 20 years to uncover the cover-up beginning with his investigation of the effects on civilians and soldiers of being exposed to fallout from bomb tests in Nevada. The emotional impact of the film stems from its close attention to human detail: the shock and quiet indignation in the voices of the dying men and women of St. George, Utah, used as guinea pigs by the Atomic Energy Commission, and the blandness and cynicism with which government officials justify past actions and current politics. The film also has clips from old AEC and Army films of soldiers being marched into bomb test areas and of citizens being assured that fallout won't hurt them.

(Omtale: en nettside...)