"Der Letzte Mann"
(Der letzte Mann)

Portieren på Hotel Atlantic er, takket være sin prangende uniform, deltaker i det kostelige Hinterhof-miljøet. Helt til hotelldirektøren en dag finner ut at han er for gammel for sin jobb, og degraderer ham til toalettvakt. Hele hans tilværelse faller i grus; han mister uniformen og med den statusen han tidligere nøt godt av. Han blir dypt såret, og våger ikke å fortelle det til familien. Når datteren så skal gifte seg, stiller han opp i sin gamle uniform. Men svindelen oppdages, og han blir møtt med hån og forakt. En dag snur imidlertid lykken; en rik amerikaner dør i hans armer, og den gamle portieren, nå sterkt bemidlet fordi han var "den siste mannen" som tjente amerikaneren, inntar selv rollen som rik hotellgjest.

Den siste mann er filmkunst av ypperste klasse, noe som skyldes (i hvert fall) to ting: Murnau hadde med Nosferatu (1922) demonstrert en nesten uovertruffen teknisk virtuositet, og i Den siste mann introduserte han "det frigjorte kamera" - et kamera i bevegelse - brukt bl.a. for å fremstille subjektivitet og point-of-view. Mest kjent er kanskje full mann-scenen hvor kameraet representerer den berusede personens fordreide synsinntrykk. Her hadde fotograf Karl Freund kamera bundet fast til magen mens han sjanglet rundt på settet.

Den andre sentrale faktoren var samarbeidet med manusforfatter Carl Mayer. Mayer hadde tidligere gjort filmer som Scherben og Sylvester innenfor kammerspiel-genren, og blitt kreditert for sin evne til å skildre småborgerskapets luner både med ekspresjonismens psykologisering av "forstyrrede sinn" og naturalismens sosiale kritikk. Og dette uten overdreven bruk av tekstplakater (i Der Letzte Mann er der kun én). I stedet ble alt fortalt i bilder, gjennom nevnte kamerabruk og - ikke minst - Emil Jannings eminente pantomimekunst.

Samarbeidet mellom Murnau og Mayer resulterte i en høyst original film som uttryker langt mer enn den relativt enkle historien som er utgangspunktet.

(Omtale: Cinemateket)

"Siste mann ut"
(Odd Man Out)

Handlingen finner sted en vinternatt i Belfast. En irsk revolusjonær, skadet etter et ran, jages av politiet. James Mason gjør her en av sine store roller, en rolle som av flere er sammenlignet med hva Jean Gabin gjør i "Dagen gryr", nemlig å utvikle en kriminell til en helte-figur gjennom sin kamp for rettferdigheten. Filmen er også blitt sammenlignet med "Tåkekaien", mest i sin miljøskildring, men også i sin melankolske grunntone som de "svarte" filmene som oftest hadde.

(Omtale: Cinemateket)

"Det 7. seilet"
(Det sjunde inseglet)

(Omtale: Cinemateket)

"Alsino y el condor"
(Alsino y el condor / Alsino and the Condor)

A young peasant boy living in a Central American country governed by a repressive regime, dreams of flying with the condors. After a crippling injury, the boy joins up with a guerrilla force to defend his land.

(Omtale: www.eonline.com)