Edderkoppkvinnens kyss er basert på en roman med samme tittel av eksilargentineren Manuel Puig. Filmen er en temperamentsfull og frodig fortelling om fantasi / virkelighet, følelser / politikk og om undertrykkelse og frigjøring. Det er gjennom forholdet mellom den revolusjonære aktivisten Valentin og den upolitiske homoseksuelle Molina at handlingen utspiller seg. De to mennene er havnet i samme fengselscelle, og deres samvær utløser situasjoner som bidrar til å gjøre filmen til et nærmest "psykologisk drama". Individenes forskjellige verdier og personligheter blir satt i forbindelse med samfunnet de lever i; et sør-amerikansk diktatur. For å få tiden til å gå i cella, gjengir Molina handlingen i et brusende melodrama fra nazi-tiden. Vi får se deler av denne filmhandlingen som Molina flykter inn i, mens han samtidig prøver å gjøre Valentins tilstand litt bedre med dette eventyret. For ham er derimot denne filmen en provokasjon, et uttrykk for Molinas upolitiske holdning. Dessuten tar Valentin avstand fra flukten. Men hva er flukt, hva er fantasi og hva er undertrykkelse i et samfunn og hos individene selv? Dimensjon etter dimensjon avdekkes mens de to mennenes samvær utvikler seg og tar overraskende vendinger.

Edderkoppkvinnens kyss lykkes i å fortelle noe viktig om individ og ideologi. Filmen har noe å si, og gjør det fantasifullt og engasjerende. Babenco har tidligere bl.a. laget Pixote, en foruroligende film om gategutter i en brasiliansk storby (bl.a. vist på NRK). Edderkoppkvinnens kyss var det offisielle brasilianske bidraget på filmfestivalen i Cannes i 1985. William Hurt fikk prisen for beste mannlige hovedrolle for sin fantastiske innsats som Molina i filmen.

(Omtale: Cinemeteket)

Kvasidokumentar om Leonard Zelig, en menneskelig kameleon som skifter personlighet fra dag til dag, fra situasjon til situasjon. Woody Allen har brukt en masse gamle filmaviser og dokumentaropptak og på en imponerende måte sydd det sammen med sine egne opptak til en fiktiv dokumentar om den legendariske Zelig, et menneske uten noen egen personlighet, men med en merkelig evne til å gli inn med omgivelsene. Zelig blir først observert av F. Scott Fitzgerald i 1928 når han trener sammen med Babe Ruth. Siden dukker han opp som gatevant gangster i Chicago, som svart musiker i Harlem, i en filmavis om Hitler m.m. Dr. Eudora Fletcher (Farrow), som behandler ham på Manhattan Hospital, fascineres av denne merkelige skikkelsen, og hun prøver å oppspore ham når han tilsynelatende forsvinner fra jordens overflate.

Zelig er en av Woody Allens morsomste og mest fantasifulle filmer, og en av de best gjennomførte ”mockumentaries” som er laget.

(Omtale: Cinemateket)

Fra tid til annen lages det filmer som forsøker å revitalisere film noir-genren. Filmer som Taxi Driver, The Last Seduction, The Grifters, Light Sleeper og - til en viss grad - Seven og LA Confidential, er alle preget av den truende og mørke stemningen, den innbitte kynismen og den gjennomførte stiliseringen som gjennomsyret de svarte perlene fra 40-tallets Hollywood.

Het puls er kanskje 80-tallets beste og mest stilsikre videreføring av 40-tallets film noir. Som i det åpenbare forbildet Double Indemnity, dreier det seg om en mann som lar seg (for)lede av en vakker kvinne hvis eneste hensikt er å karre til seg penger. Hvorvidt dette medfører at hun må tråkke over lik, er av mindre betydning. Kasdans mesterstykke er at han får filmen til å leve på en foruroligende tvetydighet som skaper vibrasjoner av spenning i en dampende atmosfære av altoppslukende erotikk. Svetten drypper av lerretet i takt med at filmen lever opp til originaltittelen - Body Heat.

Ned Racine (William Hurt) er en noe lurvete advokat som bruker mer energi på sine mange seksuelle erobringer enn på sin advokatprakis. Forholdene han innleder er uforpliktende og flyktige, noe som selvfølgelig må slå tilbake på ham selv: "Ned, some day your dick is going to lead you into a big hassle", er en av hans bekjentes ikke helt feilaktige profeti. Det hele starter når Ned møter den uimotståelige Matty Walker (Kathleen Turner). Hun, en osende sensuell blondine, er gift med en søkkrik eiendomsmegler som hun ikke nærer den helt dype lidenskapen for. Sammen planlegger de å ta livet av ektemannen og leve herrens glade dager på formuen. Slike "geniale" planer går sjelden som de skal, og heller ikke her: Det skal vise seg at det blir ganske så hett også andre steder enn i senga, når de to turtelduene prøver å ta snarveien til rikdom.

Het puls er meget tro mot sitt forbilde i 40-tallets film noir. Den innestengte og lettere fatalistiske stemningen, den kule, knappe spillestilen og skildringen av den listige og beregnende femme fatale, er intakt. Likevel er filmen oppdatert til nåtiden (Florida på 80-tallet), spesielt i fremstillingen av seksualitet og moralsk korrumperthet.

(Omtale: Cinemateket)