"Cotton Club"
(The Cotton Club)

Coppola blander diverse filmgenrer når han skal skape et tidsbilde fra 20- årenes nattklubbliv i det svarte Harlem. Her finner vi klare inspirasjoner fra 20 og 30-tallets musicals, salongkomedier og gangsterfilmer. Jazzalderens nervøse storbyliv er knyttet sammen med gansterverdenens overdrevne typer i et til fingerspissene formbevisst billedspråk.

(Omtale: Cinemateket)

"Modern Times"
(Modern Times)

Ingen har fått en hel verden til å le så mye og så ofte som den lille hjulbeinte mannen med de altfor store skoene. Bowlerhatten, barten og stokken er blitt selve symbolet på Charles Chaplin, stumfilmkomikkens aller største stjerne.

Charles Chaplins arketype, landstrykeren Charlie, hadde frem til 1928 ervervet en formidabel suksess ved hjelp av stillhet. Charlies styrke lå i pantomime, helskrudde 'slapstick'-episoder utført med nærmest akrobatisk eleganse, alt sammen uten å si et ord. Når lydfilmen ble introdusert ble det et vanskelig spørsmål å avgjøre om også Charlie, i likhet med alle andre karakterer i den amerikanske filmen, skulle begynne å snakke.

Byens Lys og senere Moderne tider er begge lydfilmer. Men også i disse filmene forble karakteren Charlie stum. Charles Chaplin så med skepsis på bruk av lyd i film, og når han først valgte å benytte seg av det, var det ikke for å gi skuespilleren taleevne, men for å kunne krydre filmen med lydeffekter og komponere og orkestrere musikken til filmen akkurat slik han ville. Godt hjulpet av filmkomponisten David Raksin har Chaplin selv vært med på lage lydsporet til Moderne tider. Moderne tider handler om Charlies møte med den enorme industrielle utviklingen, sentraliseringen og overgangen til et massesamfunn i mellomkrigs-tidas USA. Charlie har fått seg jobb på fabrikken hvor det stadig gjøres forsøk på å effektivisere arbeidernes rutiner. Det er ingen overraskelse at Charlie bokstavelig talt blir et sandkorn i maskineriet, og blander seg opp i alle mulige situasjoner der han ikke hører hjemme. Før vi vet ordet av det har Charlie vært innom sinnssykehus, varehus, kommunistiske demonstrasjoner og fengsel. Overalt hvor han setter sin fot blir det trøbbel. Men til slutt ender selvsagt alt godt. Charlie vinner omsider hjertet til den vakre fattigjenta han er så forelsket i. Hun spilles for øvrig av Paulette Goddard som Charles Chaplin giftet seg med tre år tidligere.

Moderne tider var den siste filmen hvor den stumme landstrykeren Charlie fikk spille hovedrollen. Tross 'snakkefilmenes' fascinerende tiltrekning, ble Moderne tider en publikumsuksess. Men det var åpenbart for Chaplin og hans produsenter at det siste toget nå var gått. I stedet for å revitalisere Charliekarakteren ved å la ham begynne å snakke, lot Chaplin denne figuren sakte gli tilbake i kulissene og valgte å overlate snakkingen til andre. I Chaplins neste film, Diktatoren, spiller en karikert Hitler hovedrollen og landstrykeren kun en birolle. Som Chaplin selv sier: "Med Hitler kunne jeg skrike i vei. Som landstryker kunne jeg forbli taus".

(Omtale: Cinemateket)

"Nattens ansikt"
(Fukushi suru ware ni ari)

Hva gjør en ung mann fra en tilsynelatende harmonisk familie til en følelsesløs drapsmaskin? Spørsmålet blir reist, men Imammura kommer langtfra med noen lettkjøpt psykologiserende forklaring. Mysteriumet forblir gåtefullt i hans beksvarte, ofte nærmest dokumentariske skildring av massemorderens ferd gjennom Japan. Scenene som beskriver familiens reaksjoner viser at Imamura er inspirert av sin læremester Ozu.

(Omtale: Cinemateket)

"Mordene i Gorkijparken"
(Gorky Park)

Tre maltrakterte lik blir funnet i Gokijparken. Etterforskeren fra Moskva-politiet finner snart ut at ingen ønsker saken oppklart. TV 2s søndagsfilm er Mordene i Gorkjiparjen med William Hurt, Lee Marvin og Brian Dennehy.

Noen har ønsket å gjøre det umulig å identifisere de drepte, og drapsmannen eller mennene har gjort en grundig jobb. Fingertuppene er fjernet, tennene er skutt av og ansiktene er skåret bort med kniv.

(Omtale: FilmLex)

"Good Morning Babylonia"
(Good Morning Babilonia)

To unge sønner av en italiensk byggmester reiser til Amerika for å tjene penger til seg selv og sin fattige far. I Amerika treffer de til slutt filmregissøren Griffith - Hollywoods grunnlegger. Gode tider følger for brødrene, men så bryter 1. verdenskrig ut.

(Omtale: Filmtilsynet)

"Alamo Bay"
(Alamo Bay)

(Omtale: Filmtilsynet)

"Le Bal"
(Le bal)

Scola har i en rekke filmer konsist belyst forholdet mellom den ytre, offisielle historien og enkeltmenneskers personlige historie. Her lar han et danselokale danne rammen rundt en skildring av omgangsformenes, kroppspråkets og dansens utvikling i Frankrike fra 1936 og fram til i dag. Det er gestene, de små signalene og blikkene som får spille hovedrollen i denne såvel humoristiske som melankolske og til fingerspissene velkomponerte perlen.

(Omtale: Cinemateket)