"Et førjulsmareritt"
(The Nightmare Before Christmas)

Et førjulsmareritt utspiller seg i tidsrommet mellom Allehelgensaften og Julaften. Vi møter gresskarkongen Jack Skellington som hersker i den fargeløse byen Halloweentown. Tradisjonelt har befolkningen her som oppgave å skremme og skape uhygge hos menneskene. Ved et uhell åpner Jack en dag feil dør og vips så er han i Christmas-town. Fargene her er overdådige og de viktigste bestanddeler i befolkningens liv er lykke og glede. Jack blir en drømmer, han vil også lage jul. Det er bare den avstandsforelskede Sally som advarer Jack, alle andre blir frydefulle over tanken på å overta julen og bringe sekken inn hvor den aldri før har hørt hjemme. Erkeskurken Oogie Boogie vil sågar gå så langt at han kidnapper julenissen, og gir han noen opplevelser han knapt kunne drømt om.

Selv om det ikke er Tim Burton som står for regien på Et førjulsmareritt, skinner det gjennom at han har hatt en hånd eller fem med i prosjektet.

Tim Burton fikk ideen til filmen, og utviklet dens bisarre univers, mens han jobbet for Disney på begynnelsen av 80-tallet. Dermed var det Disney som eide rettighetene. Burtons suksess med Batman gav ham muligheten til å ta opp igjen prosjektet, denne gangen som produsent. Både historien, dukkene, kulissene og hele stemningen i Et førjulsmareritt er imidlertid så desidert anti-Disney som tenkes kan.

Naturlig nok fikk Burton problemer med selskapet, som fryktet at en slik makaber og mørk film kunne ødelegge deres rykte. Spesielt var det viktig for Disney å tone ned Oogie Boogies torturering av julenissen, "the Santa abuse factor", men Burton og teamet hans sto på sine krav. Blant annet innbefattet disse at filmen skulle lages i stop motion-animasjon, en gammel teknikk der man flytter figurene litt mellom hver eksponering. Med 24 bilder per sekund under filmfremvisning ser det ut som om figurene beveger seg. Til de flestes overraskelse gikk Disney med på alle betingelsene.

Et førjulsmareritt er kanskje ikke den filmen en tar med seg sine barn eller andres på, selv om skrekkfilmen stadig eter seg inn i hverdagen deres. Den er unektelig en annerledes opplevelse, både for store og små, og god førjulsunderholdning som maler opp det aller største marerittet: Tenk om julenissen ikke kommer i år?

(Omtale: Sør-Varanger filmklubb)

"Brød og tulipaner"
(Pane e tulipani)

Brød og tulipaner har hatt en eventyrlig mottakelse. Den sopte med seg det som var å vinne av David di Donatello (den italienske Oscar), med bl.a. fem Silver Ribbon og to Golden Globe.

Det var bare en tåpelig tilfeldighet egentlig, noe en kan le av senere, når en får det hele på avstand. Allikevel, i det øyeblikk hun forstår at turistbussen faktisk har dratt fra henne, uten at verken mannen eller de to barna deres har lagt merke til at hun ikke er med, begynner en spire til opprør å gro i Rosalba. For henne åpner dette en dør til eventyret. Rollen som husmor og mor har gjennom årene ført til at hennes personlighet gradvis er forsvunnet uten spor - utvisket av hennes families krav. Hun har ikke registrert det før i det øyeblikket hun står der, glemt i veikanten...

Rosalbas «egentlige jeg» er imidlertid langt fra dødt, hun føler seg umiddelbart modig og berusende lett. Kanskje hun til og med kan haike til Venezia - byen hun alltid har drømt om? Rosalbas en-dags-utflukt blir til flere dager, så uker. Hennes nyvunnede frihet åpner for et nytt liv i en merkelig og fremmed verden fylt av vennskap, nærhet - og kjærlighet.

Hun finner seg en jobb i en blomsterhandel, drevet av en håpløs anarkist, flytter sammen med en mystisk Islending som snakker i episke vers og innleder et varmt vennskap med en massøse. Livet hennes får en ny mening og intensitet, samtidig gjenoppdager sin store glede over musikk.

BRUNO GANZ har via en lang rekke roller i teater og film opparbeidet seg et meget godt navn, og fått mye heder og rosende omtaler. Hans filmografi er meget lang og kan finnes i de fleste oppslagsverk. Hans rolle i Evigheten og en dag av Theodoros Angelopoulos var med på å gi filmen pris som Beste film i Cannes.

(Omtale: Scandinavian Entertainment Group)

"Brasils hjerte"
(Central do Brasil)

- Nominert til 2 Oscar-priser

- Vinner av Gullbjørnen i Berlin 1998

- Vinner av Golden Globe for beste utenlandske film.

Dora livnærer seg ved av å skrive brev for folk som ikke kan lese eller skrive, som passerer gjennom sentralbanestasjonen i Rio de Janeiro: Central do Brasil. Arbeidere som pendler til byen fra fattige forsteder samles hos henne med håp om å kontakte bortkomne familiemedlem, for å sende kjærlighetsbrev, eller simpelthen fortelle om hva som foregår i livene deres.

Dora tar èn dollar for hvert brev hun skriver og èn dollar til dersom hun blir bedt om å poste det. Blant kundene hennes er Ana og den ni år gamle sønnen hennes Josuè. Han har et dypt ønske om å treffe faren sin som han aldri har møtt, og som bor langt nordøst i Brasil.

Dora er blitt nokså likegyldig, og velger vilkårlig å sende noen brev og kaste andre. Hver kveld tar hun toget hjem til forstaden hun bor i. Der leser Dora og naboen hennes Irene brevene hun har skrevet i løpet av dagen. De som betraktes som viktige - noen få - postes. Resten kastes i søpla. Dersom kvinnene er uenige, havner brevet i en skuff for å bedømmes senere. Et av disse brevene i skuffen tilhører Ana og Josuè.

Men en dag forandres Doras liv dramatisk. Ana kommer tilbake til Central do Brasil med Josuè og dikterer enda et brev til guttens far. Like etter å ha gått fra stasjonen blir Ana påkjørt av en buss og dør. Josuè er alene igjen i Rio uten slektninger og vandrer hvileløst rundt på stasjonen.

Dora påvirkes av en underlig moderlig medfølelse. Hun motstår fristelsen av å tjene penger på å adoptere bort barnet og forplikter seg til å få Josuè tilbake til faren sin i det nordøstlige Brasil. Idet busser og lastebiler frakter det umake paret gjennom stadig mer ukjent terreng, trosser de sin opprinnelige motvilje for hverandre. De kommer nærmere hverandre og dypere inn i seg selv. Reisen blir en søken etter deres egen identitet: en gutt på jakt etter sin far; en kvinnes jakt etter sitt hjerte; et lands lengsel etter sine røtter.

(Omtale: Buena Vista International)

"Trollmannen fra Oz"
(The Wizard of Oz)

Vemmelige Miss Gulch vil avlive Dorothys hund, Toto, fordi den gjentatte ganger har kommet seg inn i hagen hennes. Dorothy ønsker seg "somewhere over the rainbow", bort fra de voksnes urettferdige verden. Ønsket går i oppfyllelse i en drøm der hun og Toto blir tatt av en tornado og ført til det vakre eventyrlandet Oz. Dorothy lander på den onde heksen Øst, som dermed blir drept, og hun blir tatt imot som heltinne av lystige, dansende dverger. Som takk for hjelpen mottar hun et par magiske, rubinrøde sko av den gode heksen Nord. Den onde heksen Vest er ute etter skoene, og truer med å drepe Dorothy for å få tak i dem.

Dorothy synes ikke det er noe morsomt i Oz lenger, og lengter tilbake til Kansas. Den eneste som kjenner veien dit er den mektige Trollmannen fra Oz. Dorothy og Toto begir seg derfor ut på "the Yellow Brick Road" som fører til Smaragdbyen hvor Trollmannen bor. Underveis får de følge av et fugleskremsel uten hjerne, en blikkmann uten hjerte, og en løve uten mot. Alle ønsker de seg det de mangler, og sammen drar de til Trollmannen for å få sine ønsker oppfylt. Men den onde heksen Vest følger etter dem på ferden.

For de aller fleste amerikanere er denne Hollywood-klassikeren like obligatorisk som eventyrene til Asbjørnsen & Moe for oss nordmenn. For Trollmannen fra Oz er en del av selve arvesølvet fra Hollywoods storhetstid. Filmen som hadde premiere i 1939 har fremdeles en stor og nærmest kultlignende tilhengerskare, og de årlige TV-visningene blir betraktet som kollektive bursdagsselskap.

Noen har sett Dorothys reise som symbolet på en ung pikes siste barndomsopplevelse, en siste reise inn i fantasiens rike før hun kan returnere som en moden ung kvinne. Filmens "there´s no place like home" -tema er selvsagt en god dose voksenpropaganda. I motsetning til i Frank Baums bok, er filmens Oz - uten den onde heksa, men med alle de nye vennene - et fantastisk og fargerikt sted for Dorothy å være.

Trollmannen fra Oz var en av filmselskapet MGMs virkelige storsatsninger da den kom. Her ble det ikke spart på noe. Studiokulissene ble bygget i full størrelse. Opptakene ble gjort i en ny technicolorprosess som fikk fram fargene på en unik måte. Judy Garland i rollen som Dorothy tok USA med storm og la grunnlaget for en karriere som tidenes barnestjerne. Filmen er i sin helhet en hyllest til et Hollywood som ikke lenger finnes og musikalgenren skulle aldri bli den samme igjen.

(Omtale: Norsk filmklubbforbund)

"Trees Lounge"
(Trees Lounge)

(Omtale: Arthaus)

"Broen over Kwai"
(The Bridge on the River Kwai)

"Welcome to the Dollhouse"
(Welcome to the Dollhouse)

(Omtale: Scandinavian Entertainment Group)

"Insomnia"
(Insomnia - den som synder sover ikke)

(Omtale: Sør-Varanger filmklubb)

"Den lille havfruen"
(The Little Mermaid)

"Ghost World"
(Ghost World)

(Omtale:Arthaus)