Sør-Varanger Filmklubb -:-:- Filmomtaler Høsten 2004

Filmomtaler høsten 2004:

11.12: Donnie Darko
04.12: Kortfilmaften
27.11: Å være og ha
20.11: Flukten fra hønsegården - avlyst
13.11: Salmer fra kjøkkenet
30.10: King Kong
23.10: Eggs
16.10: 11. september
25.09: City of God
18.09: Historien om den gråtende kamel

[ til alfabetisk liste ] [ til kronologisk liste ]

Lørdag 11. desember 2004:

"Donnie Darko"
(Donnie Darko)

Dette er en av de mange amerikanske filmene som du i utgangspunktet aldri ville fått sett på kino på denne siden av Atlanteren. Den hadde premiere i USA i 2001. Så skjedde det som noen ganger skjer med en film; jungeltelegrafen kan melde at dette er en godbit, og trass i manglende markedsføring, blir det en film alle "må" se.

Donnie Darko er 15 og allerede velkjent med lukkede psykiatriske avdelinger. Han har diagnosen schizofren, men fungerer rimelig greit i hverdagen på grunn av tung medisinering og hyppig terapi. Det største problemet er egentlig marerittene han sliter med jevnlig. En natt treffer han på kjempekaninen Frank, som kan fortelle at verden vil gå under om 28 dager, 6 timer, 42 minutter og 12 sekunder. Donnie og Frank bestemmer seg for å unngå dette. Det betyr blant annet at de må dekode symbolene for å løse tidsreisenes mysterier...

Det er omtrent så langt en kan beskrive innholdet i denne filmen. Etter sigende skal dette være en herlig blanding av 80-talls parodi, drømmelogikk, tenåringsromanse og eventyrfilm. Både anmeldere og publikum har gitt Donnie Darko gode karakterer, så vi anbefaler absolutt et avbrekk i kakebakingen denne lørdagen!

(Omtale: NØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk liste ] [ til kronologisk liste ]

Lørdag 04. desember 2004:

"Kortfilmaften"
(Kortfilmaften)

Vi gjentar suksessen fra i fjor høst, og kliner til med mange filmer for prisen av en! Denne gangen har vi bedt filmklubbforbundet sette sammen en pakke av det beste av norsk kortfilm fra de seneste årene. Vi aner ikke hva vi får før vi sitter i salen sammen med dere, så vi er ganske spente. Det eneste vi vet, er at norske kortfilmer har vært vist ved utenlandske festivaler og blitt nominert til fine priser ganske ofte de siste årene, og at Bjørn Sundquist har en tendens til å dukke opp...

Følgende filmer ble vist:
Kosmonaut - 15 min. (Stefan Faldbakken, 2001)
Qua Sera, Sera - 14 min. (Geir Greni, 2002)
Communique - 4 min. (Erik Vang, 2004)
De beste går først - 9 min. (Hans Petter Moland, 2002)
Morgenstemning - 1 min. (Eva Sørhaug, 2001)
Døren som ikke smakk - 10 min. (Jens Lien, 2000)

Filmene "Strong Hold" - 9 min. (Morten Hølmebakk Evelid, 2004) og "Leonidestorm" - 6 min. (Kajsa Næss og Julie Engaas, 2004) kom ikke fram i tide til visning og vil bli satt opp som forfilmer til neste ukes visning (Donnie Darko).

Strong Hold:
Tom på ni år synes både hår og jenter er litt vanskelig. Men det viser seg at når alt virker håpløst, så kan små tilfeldigheter ordne opp i det meste. Vinner av Dolby-prisen under kortfilmfestivalen i Grimstad 2004.

Leonidestorm:
Filmkritikerlagets pris for beste norske kortfilm under Kortfilmfestivalen i Grimstad gikk til animasjonsfilmen "Leonidestorm", regissert av Kajsa Næss og Julie Engaas.

Juryens begrunnelse: "Kritikerlagets kortfilmpris for 2004 går til filmen "Leonidestorm" av Kajsa Næss og Julie Engaas. Filmen er en representant for en norsk animasjonstradisjon som har mønstret mange gode bidrag på årets festival. Filmen representerer også en visuell oppfinnsomhet som vi synes har preget de beste norske animasjonsfilmene i år. Til slutt representerer filmen produksjonsselskapet Mikrofilm og produsenten Lise Fearnley, som har vært et kraftsenter og kreativitetsboble for norsk animasjon i de siste årene.

Men først og fremst er det regissørene og filmen selv som får prisen. "Leonidestorm" er enkel og kompleks på samme tid. Den kombinerer det jordnære og dagligdagse med drømmens uendelige univers. Filmen tiltaler et bredt publikum, men kan oppleves på flere plan. Den gir rom for fordypelse uten å virke ekskluderende . Om noen spør oss i juryen hva vi ønsker oss, så er svaret flere slike filmer."

Om filmen:
En meteorstorm oppstår når jorden kolliderer med ansamlinger av partikler og småstein fra verdensrommet. Støvkornene i meteorsvermen Leonidene brenner opp når de treffer jordatmosfæren med 250.000 km/t. Det er det vi kaller stjerneskudd. Med 33 års mellomrom er det sjanser for en meteorstorm med over 1000 stjerneskudd i timen.

(Omtale: NØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk liste ] [ til kronologisk liste ]

Lørdag 27. november 2004:

"Å være og ha - en hyllest til livet"
(Être et avoir)

Helaftens dokumentarfilm er plutselig blitt veldig populært. Og det er ikke vanskelig å forstå - etter å ha sett "Å være og å ha" får du nesten lyst til å flytte på landet for å jobbe på grendeskole!

Regissør Nicholas Philibert fulgte lærer og elever på den lille skolen Saint-Etienne sur Usson i et år. Hver dag møtes lærer Georges Lopez og tolv barn i alderen 4-10. Som flue på veggen i klasserommet, følger vi elevene mens de lærer å lese, blir uvenner, sloss, blir venner, glemmer lekser, er ulykkelige, glade, sliter med matteleksene, kort sagt, blir store.

Og hvis ikke jeg får deg overbevist om at dette er en av høstens virkelige perler, så kan kanskje det Erlend Loe har sagt om denne filmen hjelpe: "Nicolas Philibert har klart å lage en helt naken film om å bry seg om andre mennesker. Barna på den lille skolen og læreren deres gjennomgår et skoleår og vi følger dem. Det er det hele, men det er samtidig så nok at mange andre filmer som sikter høyt og er smarte og vil mye, får så hatten passer."

(Omtale: NØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk liste ] [ til kronologisk liste ]

Lørdag 20. november 2004 (avlyst):

Flukten fra hønsegården [27 kb]

"Flukten fra hønsegården"
(Chicken Run)

Filmklubben har tidligere vist Wallace og Gromit, til glede for både store og små. Nå er det på tide å se nærmere på den første helaftens spillefilmen fra bakmennene.

Livet som burhøns er ikke særlig bra. De lever som fanger, i stadig frykt for egne liv. De som ikke kan levere nok egg, blir frikassé. Noen aksepterer denne skjebnen, men ikke alle. Inger er opprørsk og viljesterk, og legger stadig nye planer for et liv i frihet. Bare så synd at den onde fru Tvilsheim stopper henne. En dag blir hun imidlertid bønnhørt. Fra himmelen detter nemlig hanen Rocky.

Inger tror Rocky kan fly, og ber han om å lære dem kunsten. Rocky på sin side er selvfølgelig for stolt til å innrømme sannheten... Sammen legger de en plan for frigjøring av de verpende madammene. Og det begynner å haste, for fru Tvilsheim har gått til anskaffelse av en gruoppvekkende effektiv kyllingpai-maskin.

Rundt Inger og Rocky virrer mengder av morsomme "side-kicks", som den pensjonerte militærhanen som slett ikke liker en mannlig konkurrent, de to foretaksomme rottene, som kan skaffe alt - mot betaling, og den lett naive høna som tror at de som ikke legger nok egg, belønnes med ferie. Og selvfølgelig - mengder med kaklende høner!

Med andre ord, en drøy time storveies underholdning, for store og små!

Barn i følge med medlemmer betaler bare billettprisen på denne filmen.

(Omtale: NØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk liste ] [ til kronologisk liste ]

Lørdag 13. november 2004:

"Salmer fra kjøkkenet"
(Salmer fra kjøkkenet)

Med Salmer fra kjøkkenet har Bent Hamer hatt sin største filmsuksess hittil.

Åpningsscenen er fra et faktisk forskningsprosjekt i regi av «söta bror», som i sosialdemokratiets ånd kartla den svenske husmors bevegelser på kjøkkenet. Målet var å skape det ideelle kjøkken, rasjonelt underlagt fru Svenssons naturlige gange fra kjøkkenbenk til komfyr, skap, vask og lysbryter. Så nyskapende var dette at svenskene utvidet forskningen til å fokusere på de enslige menn. Og hvor fant man disse? På den norske landsbygda.

En karavane av eggformede Volvo'er påhengt eggformede små campingvogner toger besværlig over grensen (til den absurde høyrekjøring) - med hver sin forsker som på hver sin spesialkonstruerte gardintrapp installerer seg i kjøkkenkroken hos hver sin lett tilårskomne norske bonde. Hamer får utrolig mye ut av sitt svært beskjedne scenario. Noen av oss treffer han muligens litt ekstra: mon tro om det ikke er nærliggende å trekke en parallell til dagens kikkerbehov, som blir tilfredsstilt gjennom fjernsynets mange reality-serier?

Som i Eggs lar Hamer handlingen drives frem av reine bilder og ikke så mye av replikker. Historien fortelles gjennom tablåliknende sekvenser, ikke så ulikt teknikken vi finner hos Roy Andersson i hans Sanger fra andre etasje. Det er mye annet her som drar tankene til svenske Andersson, ikke minst filmens tittel. Som hos Andersson er karakterene vi møter langt fra glamorøse og vakre, men snarere værbitte og noe nedstøvede. Fargene er duse og jordfargede, og allikevel har filmen en lun varme over seg. Hamers filmer er fantastiske karakterstudier, og parallellene mellom Eggs og Salmer ... er flere. Begge filmene er et slags kammerspill; handlingen er konsentrert til - men ikke begrenset til - ett rom, i ett hus. Hovedpersonene er også fornøyde med sine tilværelser, der de suller rundt i sin egen begivenhetsløse hverdag - før en svenske kommer på banen, og forstyrrer status quo. I Salmer ... er det observatøren Folke; i Eggs er det sønnen Konrad. Både i Eggs og Salmer ... bygger det seg opp et trykk gjennom filmen. Forrykkelsen i tilværelsen har skapt en ubalanse i hovedpersonenes «økosystem», og trykket må få utløp på en eller annen måte. Hvordan det skjer er selvsagt nært knyttet opp til begge filmenes slutt, så det skal ikke røpes her. Men hvis man ser begge filmene (anbefales!) så vil man nok også her se parallellen.

(Omtale: MAl, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk liste ] [ til kronologisk liste ]

Lørdag 30. oktober 2004:

"King Kong"
(King Kong)

På 30-tallet var Hollywood inne i en av sine første horrorperioder. En hærskare av vampyrer, varulver, levende mumier og hjemmelagede monstre hjemsøkte kinosalene med det ene formål for øyet, å skremme vannet av tilskuerne. Og de greide det. Det kan virke påfallende i dag at slike filmer hadde et marked i depresjonstidens USA. Kanskje effekten var at publikum etter filmen følte at de ikke hadde det så ille likevel. En av de få filmene fra denne perioden som har "overlevd" er King Kong.

Tivolieieren Carl Denham har følt depresjonen på en helt annen måte, og trenger en ny attraksjon for å trekke publikum. Han har hørt rykter om en mystisk øy hvor det finnes dyrearter som er ukjente for folk flest, et sted hvor dinosaurene har overlevd. Han utruster en ekspedisjon sammen med eventyreren Jack Driscoll, og selvfølgelig må man ha med seg en blondine på et så farefullt oppdrag. De finner at ryktene er sanne, dinosaurene er der. Men størst av alle er gigantgorillaen Kong.

En som ikke må glemmes i omtalen av denne filmen er Willis O'Brien, som hadde ansvaret for spesialeffektene. Selv om de i dag virker en smule latterlige, så må man også la seg imponere, tiden tatt i betraktning.

(Omtale: EØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk liste ] [ til kronologisk liste ]

Lørdag 23. oktober 2004:

Eggs [8 kb]

"Eggs"
(Eggs)

Bent Hamer har ingen lang karriere som filmskaper bak seg. Han har kun laget 3 langfilmer; i tillegg til dagens film og kassasuksessen Salmer fra kjøkkenet, som vi viser seinere i høst, regisserte han i 1998 filmen En dag til i solen, om en akterutseilt norsk sjømann på spanskkysten. I tillegg har han laget kortfilmene Søndagsmiddag (1991) og Applaus (1994). Han jobber også med dokumentarfilmer.

Bent Hamer viser med «Eggs» at han har en helt egen fortellerstemme, en evne til å skape sin egen verden på lerretet. Der holder han oss fast. Det er et talent å ta av seg hatten for. Og han forteller med varme og glimt i øyet, uten noen gang å si for mye. Han er en regissør som lar oss se og dømme selv. På mange måter er hans filmer vellagde parader av fantasifulle framtoninger.

Eggs er Bent Hamers debutfilm og den tar oss med til et særegent og absurd univers. Far og Moe er brødre og har bodd sammen i en halv evighet. Livet har blitt en vane, perfeksjonert med egenartede ritualer. Tilværelsen er under full kontroll, helt til den dagen Fars eggesamlende svenske sønn, Konrad, dukker opp. Den ene turen Far har hatt utenfor husets fire vegger og bygdas trygge rammer, en mopedtur til Sverige under krigen, har helt overraskende resultert i en sønn som omgir seg med vel så snodige fakter som sin far og onkel. Det er et fortettet kammerdrama vi blir vitne til. Fra det øyeblikket Konrad, i rullestol, triller over dørkarmen, starter en stille kamp mellom ham og Moe.

Eggs preges av en humor som både er bisarr og fremkaller humring, en humor som verken er vanskelig eller stikkende - bare småklok og varm.

(Omtale: MAl, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk liste ] [ til kronologisk liste ]

Lørdag 16. oktober 2004:

"11. september"
(11'09''01)

Frankrike 2002 | Regi: Samira Makhmalbaf, Claude Lelouch, Youssef Chahine, Danis Tanovic, Idrissa Ouedraogo, Ken Loach, Alejandro González Iñárritu, Amos Gitaï, Mira Nair, Sean Penn, Shohei Imamura | Genre: Drama | Spilletid: 2t 04min | Distribusjon: Arthaus

Denne filmen er verdt å se fordi den er interessant og uhyre aktuell. Her har 11 regissører fra ulike deler av verden på sin høyst ulike måte fått frie hender til å lage en filmatisk refleksjon med bakgrunn i hendelsene på Manhattan 11 september 2001. Regissørene har ikke visst noe om hva de andre deltakerne i prosjektet har valgt å gjøre, eneste begrensning har vært at hver film skulle være på 11 minutter, 9 sekunder og et bilde - 11'09''01.

I ettertid gir filmen et globalt perspektiv på hva hendelsene rundt denne tragedien satte i gang. En del av kortfilmene dveler ved mye av kjernen i den pågående krigen i Irak; amerikansk aggresjon opp gjennom årene og Palestina-konflikten.

I det minste bærer de elleve historiene preg av engasjement. Sean Penn er eneste amerikaner i regibeitet. Han har med øm følsomhet maktet å bringe inn dimensjonen mellom den grandiose katastrofen og hverdagstragedien i form av en gammel manns sorg (nydelig spilt av Ernest Borgnine) over sin døde kone. Briten Ken Loach minner krast og overbevisende om en annen 11. september (1973), dagen da Chiles president Allende ble myrdet i et kupp støttet økonomisk av Nixon-administrasjonen. Mer lavmælt er bosniske Danis Tanovic i sin enkle skildring av kvinnene i Srebrenica som hver måned den ellevte går i et stille demonstrasjonstog for å markere serbernes massakre i byen 1995.

De ulike skildringene og refleksjonene gir et godt innblikk i at tolkninger av en spesiell hendelse som "11. september" kan ses på høyst ulike måter alt ettersom hvilke kulturelle briller man bærer.

(Omtale: NØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk liste ] [ til kronologisk liste ]

Lørdag 25. september 2004:

"City of God"
(Cidade de Deus)

Rio De Janeiro har noen av verdens vakreste strender, noe som verdens turister for lengst har oppdaget. En annen ting de oppdaget nesten like fort, var favelaene, byens slumbebyggelsen som strakte seg oppover åssidene. En slik konstant påminnelse om verdens elendighet kunne ikke byen se seg fornøyd med, og på 60-tallet begynte myndighetene en kamp mot den synlige fattigdommen. Boligprosjektet Cidade de Deus, Guds by, ble reist på betryggende avstand fra turistenes åsyn.

Navnet Guds by ble trolig valgt med de beste og mest oppbyggende hensikter, men etter kort tid, og lite oppfølging, er stedet forfalt til et lovløst territorium selv de mest korrupte politifolk skyr. "Vår mann" er Buscapé, "Raketten". Han forteller oss historien om byens utvikling fra jordfargede bungalower på 60-tallet til skyggefull slum med gater fulle av narko og vold tjue år senere.

Dette er ikke en "feelgood"-film, men selv om volden dominerer, er ikke filmen helt uten humor. City of God er basert på Paulo Lins 600 sider lange selvbiografi. Skuespillerne er med få unntak, rekruttert fra amatørteatergrupper i slummen. Den er ikke spilt inn i selve Cidades, da området fortsatt anses som farlig. Regissørene har derfor valgt å bruke marginalt tryggere slumstrøk.

City of God ble nominert til Oscar for beste regi, foto, klipp og manus.

(Omtale: NØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk liste ] [ til kronologisk liste ]

Lørdag 18. september 2004:

"Historien om den gråtende kamel"
(Die Geschichte vom weinenden Kamel)

Tyskland 2003 | Regi: Byambasuren Davaa & Luigi Falorni | Manus: Byambasuren Davaa & Luigi Falorni, basert på en idé av Byambasuren Davaa & Batbayar Davgadorj | Musikk: (rulletekst) Börte | Foto: Luigi Falorni | Med: Janchiv Ayurzana, Chimed Ohin, Amgaabazar Gonson, Zeveljamz Nyam, Odgerel Ayusch, Guntbaatar Ikhbayar, Ikhbayar Amgaabazar, Enkhbulgan Ikhbayar, Uuganbaatar Ikhbayar, Munkhbayar Lhagvaa, Ingeen Temee (kamel), Botok (kamel) | Genre: Dokumentar | Språk: Mongolsk tale | Spilletid: 1t 31min | Distribusjon: Arthaus

Ryktene begynte tidlig å gå under filmfestivalen i Tromsø i januar i år. Om den fantastisk rørende filmen fra Mongolia om noe så tilsynelatende lite "sexy" som en familie på steppene og en hjerterå kamelmamma som ikke ville ha noe å gjøre med ungen sin. Filmen ble snart en "must see" blant de utsendte medlemmene fra Sør-Varanger filmklubb, selv om vi alle nok innerst inne hadde et lite snev av skepsis i oss mot en film som var blitt så til de grader hypet på forhånd.

Nå viste det seg at opphausingen gjorde det svært vanskelig å komme inn på filmen, og derfor var det en noe søvndrukken filmklubbleder som kreket seg ut av sengen tidlig søndag morgen og med sammenbitte tenner kjempet seg gjennom køen på Fokus kino. Dette skulle være steike godt for å kompensere for alt slitet!

Og så opplever man et av de sjeldne øyeblikkene med filmmagi som ikke inntreffer så ofte. Nydelige, dvelende bilder fra et karrig, men vakkert landskap. Eiegode, sjarmerende mennesker som spiller seg selv. Og en enkel og fascinerende historie som treffer enhver sentimental nerve. Stillbildene på slutten av filmen er nesten verdt inngangen alene. Den berømmelige knappenåla kunne lett ha hørtes i salen den morgenen i Tromsø, og det brøt ut spontan applaus blant publikum under rulleteksten. Med andre ord; ikke en film du vil gå glipp av!

Historien om den gråtende kamel er en overraskende suksess laget av to studenter ved filmskolen i München. Regissørene Byambasuren Davaa og Luigi Falorni kaller filmen en "narrativ dokumentar" i tradisjonen etter Robert Flaherty (Nanook of the North 1922).

Filmen ble nominert til European Film Awards i 2003 og var Mongolias offisielle Oscar-kandidat.

(Omtale: MAl, Sør-Varanger filmklubb)