Sør-Varanger Filmklubb -:-:- Filmomtaler Høsten 2006

Filmomtaler høsten 2006:

16.12: Et førjulsmareritt
09.12: Amadeus - Director's Cut
02.12: Himmel og Helvete - avlyst
25.11: 2046
25.11: In the Mood for Love
18.11: Chungking Express
11.11: Me and You and Everyove We Know
28.10: Skjult
21.10: Singin' in the Rain
14.10: Tarnation
07.10: Metallica - Some King of Monster - avlyst
30.09: Mot veggen
23.09: Brokeback Mountain
16.09: 'Maskinistens valg'
16.09: The Wall

Programhefte i PDF

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 16. desember 2006:

"Et førjulsmareritt"
(Tim Burton's The Nightmare Before Christmas)

ET FØRJULSMARERITT utspiller seg i tidsrommet mellom Allehelgensaften og Julaften. Vi møter gresskarkongen Jack Skellington som hersker i den fargeløse byen Halloweentown. Tradisjonelt har befolkningen her som oppgave å skremme og skape uhygge hos menneskene. Ved et uhell åpner Jack en dag feil dør og vips så er han i Christmas-town. Fargene her er overdådige og de viktigste bestanddeler i befolkningens liv er lykke og glede. Jack blir en drømmer, han vil også lage jul. Det er bare den avstandsforelskede Sally som advarer Jack, alle andre blir frydefulle over tanken på å overta julen og bringe sekken inn hvor den aldri før har hørt hjemme. Erkeskurken Oogie Boogie vil sågar gå så langt at han kidnapper julenissen, og gir han noen opplevelser han knapt kunne drømt om.

Naturlig nok fikk Burton problemer med Disney-selskapet, som fryktet at en slik makaber og mørk film kunne ødelegge deres rykte. Spesielt var det viktig for Disney å tone ned Oogie Boogies torturering av julenissen, "the Santa abuse factor", men Burton og teamet hans sto på sine krav. Blant annet innbefattet disse at filmen skulle lages i stop motion-animasjon, en gammel teknikk der man flytter figurene litt mellom hver eksponering. Med 24 bilder per sekund under filmfremvisning ser det ut som om figurene beveger seg. Til de flestes overraskelse gikk Disney med på alle betingelsene.

ET FØRJULSMARERITT er kanskje ikke den filmen en tar med seg sine barn eller andres på, selv om skrekkfilmen stadig eter seg inn i hverdagen deres. Den er unektelig en annerledes opplevelse, både for store og små, og god førjulsunderholdning som maler opp det aller største marerittet: Tenk om julenissen ikke kommer i år?

Forfilm: Idyll
(Therese Jacobsen, 2005, 13min)

(Omtale: Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 9. desember 2006:

"Amadeus - Director's Cut"
(Amadeus - Director's Cut)

En film om den østerrikske komponisten Antonio Salieri. Han er blitt herostratisk berømt fordi han på dødsleiet tilsto/påsto å ha tatt livet av Wolfgang Amadeus Mozart. Dette har stort sett vært ansett som fabulering fra en senil dement person, men Shaffer/Forman vil se nærmere på om det kunne være noe i det. Filmen forteller om Mozarts liv og død sett med Salieris øyne.

Salieri hadde viet sitt liv til Gud for å bli en god komponist. Han ble en middelmådig komponist. Så dukker det opp en sprettskit fra Salzburg som gir blanke i både Gud og konge, men komponerer guddommelig. Det får Salieri til å tenke. Har Gud muligens gjort en tabbe her. Og i så fall, bør man kanskje gjøre noe med det. Når mennesker begynner å handle på vegne av Gud blir de farlige, det skal man ikke så mange dagene tilbake i historien for å finne eksempler på..

Det er sagt mye om Mozart. Den dansk/amerikanske komikeren Victor Borge sa bl.a.: ”Mozart var en byste. Til tross for det var han lykkelig gift - i motsetning til kona som rakk helt ned til golvet”. Borge hadde opparbeidet seg autoritet til å drive gjøn med hvem som helst. Teamet bak Amadeus hadde det ikke. Filmen vakte derfor stor harme innen fundamentalistiske Mozart-kretser. Her fram-stilles guden som et ganske alminnelig menneske, vulgær, glad i god vin, og tidvis rakk også han helt ned til golvet.

AMADEUS – DIRECTOR’S CUT inneholder 20 minutter nytt stoff som ikke var med i 1984-versjonen. Filmens varighet er derfor hele 3 timer.

Forfilm: Dagen jeg drepte en syklist
(Mikkel Brænne Sandemose, 2000, 6min)

(Omtale: EØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 2. desember 2006 (avlyst):

"Himmel og Helvete"
(Himmel og Helvete)

NB: DENNE VISNINGEN ER AVLYST

Kan virkelig én blås være nok?

HIMMEL OG HELVETE er sagnomsust i filmklubb-miljøer. Nest etter DIS er dette kanskje Norges største kalkun. Men det var selvfølgelig meningen at filmen skulle tas på alvor da den kom...

Nye rusmidler gjorde sitt inntog i Norge sammen med hippiene på slutten av sekstitallet. Frykten for hva disse rusmidlene kunne gjøre med disse langhårede menneskene var stor, og «alle» var enige om at noe måtte gjøres.

Resultatet var selvfølgelig å ty til skremsels-propaganda. Filmen gjør sitt beste for å understreke at selv tanken på rusmidler kan føre til den ultimate katastrofe. Den bidro nok også til å gjøre frontene i den store rusdebatten steilere.

Da filmen kom fikk den en del skarpe kritikker, mest for stiv regi. I etterkant er det mye morsommere å le av hva som skjer når alvorlige menn i dress skal skildre et problemområde de ikke har all verdens erfaring med, for en målgruppe de er totalt i utakt med...

Og ja, Øyvind Vennerød er faren til han i Wam og Vennerød. Sansen for gode replikker ligger tydeligvis i genene...

Forfilm: Deep Shit
(Astrid Aakra, 1998, 5min)

(Omtale: NØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 25. november 2006:

"2046"
(2046)

«I året 2046 er verden dekket av et enormt jernbanenett. Nå og da reiser et mystisk tog til 2046. Alle som skal dit, har det samme ærendet: Å gjenoppleve glemte minner.» På denne måten innledes filmen 2046. Tallet 2046 refererer både til et værelse, et år, en novelle og et sted.

Filmpublikum, som hadde latt seg forføre av IN THE MOOD FOR LOVE ventet utålmodig på denne lange og gåtefulle meditasjonen over romanse og erindringer. Wong Kar-wai brukte 5 år på å filme 2046. Resultatet levde opp til fansens forventninger; på mange måter overgår filmen forventningene og tar publikum med til et praktisk talt ukjent territorium. 2046 tar karakterene, temaene, og selv dialoglinjer fra tidligere filmer, og da særlig fra IN THE MOOD FOR LOVE, mikser dem på nytt, og frembringer en cocktail som gir nye perspektiver.

Tony Leung Chiu Wai spiller igjen Chow Mo-wan, den bedratte ektemann fra IN THE MOOD FOR LOVE. Filmen beveger seg på to plan. På det ene planet befinner vi oss i Hong Kong i 1966, der Chow livnærer seg som journalist og forfatter av erotiske sci-fi-noveller. Hele tiden har han drømmer om rom 2046, der han en gang møtte sin store kjærlighet. Den Chow vi møter i 1966 er en helt annen enn den vi møtte forrige gang. Etter forrige møte har Chow forvandlet seg til en glatt karakter, som tar for seg av livets goder og uanfektet går til sengs med en rekke vakre kvinner. Den en gang litt sky mannen har nærmest blitt sleip, men gir publikum såpass mange hint om sin tapte kjærlighet, at det blir klart at den hedonismen han bedriver er et slags personlig bedøvelsesmiddel. Mens fysisk kontakt nærmest var fraværende i IN THE MOOD FOR LOVE, så formelig oser 2046 av sex.

På det andre planet befinner vi oss i året 2046, om bord i et tog som er på vei til stedet for glemte minner – 2046 - stedet som ingen har returnert fra…

Som de fleste av Wong Kar-wais filmer er også 2046 usedvanlig vakker. Stil og form betyr alt. Her stiger sigarettrøyken melankolsk til værs sammen med operaarier; her vrikker vakre kvinner forbi i åletrange kjoler med høye krager, mens Nat King Cole spiller julen inn i bakgrunnen. Fotograf Christopher Doyle har igjen skapt bilder som bare må nytes.

(Omtale: MAl, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 25. november 2006:

"In the Mood for Love"
(In the Mood for Love)

IN THE MOOD FOR LOVE tar oss med til Hong Kong tidlig på 60-tallet, og handlingen kretser rundt to unge par som er naboer i en liten og overfylt leiegård. Når Chow og Li-zhen finner ut at deres respektive ektefeller har innledet et forhold, finner de trøst i hverandre. Chow og Li-zhen røper ingenting overfor sine partnere. De arbeider seg gjennom sorgen og skyldfølelsen over de hemmelige møtene gjennom å tenke seg hvordan deres utro ektefeller møttes første gang og hvordan forholdet utviklet seg. I denne prosessen forelsker Chow og Li-zhen seg i hverandre, til tross for at de har bestemt seg for å holde sin del av ekteskapsløftet. Det ensomme paret beveger seg hele tiden på kanten av kjærligheten, men om de makter å ta del i mer enn hverandres ensomhet gjenstår å se.

IN THE MOOD FOR LOVE er romantisk og sensuell, selv om de to hovedpersonene knapt holder hverandre i hånden gjennom hele filmen. Det er i det hele tatt genialt å fortelle om utroskap uten å løfte på en eneste dyne. Karakterenes elegante utseende fremheves gjennom måten de er fotografert på, og Tony Leung Chiu-wai og Maggie Cheung tolker rollene mer med kroppsspråk enn med dialog. Dette er virkelig en film som skaper en stemning mer enn den forteller en historie. Det som ikke blir sagt er viktigere enn det som blir sagt, og man kan få en følelse av at filmen er noe den ene eller begge hovedpersonene husker og ser tilbake på – mens de angrer på sjanser de aldri tok. Repetisjon spiller en viktig rolle; Wong gjentar smektende visuelle motiver, mens den samme vakre, men triste, melodien sakte spilles i bakgrunnen. Wong Kar-wais bruk av farger, musikk og lyd er, som alltid, på samme tid både nostalgisk og forfriskende original.

Denne juvelen av en film regnes av mange som Wong Kar-wais hittil beste, og har vunnet en rekke internasjonale priser.

(Omtale: MAl, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 18. november 2006:

"Chungking Express"
(Chongqing senlin)

Ved første øyekast er CHUNGKING EXPRESS en typisk politiactionfilm. Men til tross for et par forfølgelses-episoder og en såkalt ”payback”-scene, så hender det praktisk talt ingenting i filmen av det som genre-messig kan forventes. Det er karakterenes indre liv som er det essensielle. Wong Kar-wai har skapt en politifilm om politimennene, og ikke om action og spenning. Som forventet i en Wong Kar-wai-film er stilen urban, kameraføringen skeiv og fargene sterke.

CHUNGKING EXPRESS utspiller seg i det moderne Hong Kong. Politimann 223 er en sivilkledd spaner, som jakter på forbrytere i det nedslitte Chungking Mansion-området. Politimann 663 er en uniformert konstabel, som patruljerer i det trendy Lan Kwai-Fong-distriktet. Disse to lever forskjellige liv, men har det til felles at de begge vanker på det samme gatekjøkkenet, Midnight Express. Når politimann 663 en natt bestemmer seg for å kjøpe en porsjon ”fish and chips” med hjem til kjæresten, i stedet for den vanlige salaten, skjønner hun at det finnes alternativer her i verden, og forlater ham. I den påfølgende psykosen merker ikke politimannen at den søte kvinnen fra gatekjøkkenet begynner å ta seg inn i leiligheten hans og stelle den bak hans rygg. Etter hvert merker han at noe ikke er som det skal være...

Filmen har også en kriminell hovedperson: Brigitte Lin Ching-Hsia, en dopsmuglende femme fatale med blond parykk, som oppdager at hun er blitt beordret utryddet innen 24 timer hvis hun ikke finner igjen et parti stjålet heroin. Samtidig beveger politimann 223 seg ut i natten, også han forlatt av kjæresten, og bestemmer seg for å forelske seg i den første kvinnen han møter...

Individene står i sentrum i Wong Kar-wais film. Hver av dem har sin egen private måte å takle tap på, og hvordan hvert individ takler det føles på samme tid både enestående merkelig og merkelig kjent. Wong er ikke opptatt av lykkelige slutter, romantiske plattheter eller universelle sannheter. Man kan identifisere seg med karakterene eller oppleve deres særheter som absurde. Det er kanskje det som gjør filmen så unik; at karakterenes luner og særheter påvirker hver seer forskjellig. Wong Kar-wai forteller deg ingenting med filmen, men under de tilsynelatende usammenhengende øyeblikks-skildringene kan kanskje seeren finne noe personlig og smertefullt ekte.

Forfilm: The Homolulu Show
(Frank Mosvold, 2004, 1min)

(Omtale: MAl, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 11. november 2006:

"Me and You and Everyone We Know"
(Me and You and Everyone We Know)

Richard er nyskilt far til to sønner; Robby på 7 år som sjekker damer på nettet, og Peter på 14 som noe motvillig, stiller som forsøkskanin når nabolagets ungjenter vil teste hvem av dem som er best i senga. Så møter Richard Christine, eldretaxi-sjåfør om dagen, eksperimentell videokunstner om kvelden. Søt musikk oppstår, som igjen resulterer i fullstendig kaos.

Dette er Miranda Julys debutfilm. Etter stor suksess som performance-kunstner, der arbeidene er vist på både Guggenheim og MoMa, bestemte July seg for å lage film. Hun skrev manus, regisserte og spiller en av hovedrollene som Christine. Resultatet er blitt et oppkomme av pussige og morsomme scener og situasjoner.

Filmen er sammenlignet med filmene til Todd Solondz, for eksempel HAPINESS, som filmklubben viste for noen år siden. Men i motsetning til Solondz, som ofte kan være kynisk og distansert, har July et stort og varmt hjerte for sine smårare figurer.

Filmen har fått flere utmerkelser på film-festivaler som Sundance og Cannes i 2005.

Forfilm: Filmen om meg
(Kajsa Næss, 2000, 13min)

(Omtale: NØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 28. oktober 2006:

"Skjult"
(Caché)

Nådeløs thriller.

Østerrikeren Michael Haneke er kjent for sine iskalde filmer som ofte både sjokkerer og vekker avsky. BENNYS VIDEO (1992), FUNNY GAMES (1997) og PIANOLÆRERINNEN (2001) er høydepunkter i Hanekes filmografi. Alle voldsomme og ubehagelige filmer, på hver sin måte.

SKJULT er kanskje Hanekes mest tilgjengelige film til nå, og derfor også den mest skremmende. Vi blir kjent med et ektepar i 50-årene, spilt av Juliette Binoche og Daniel Auteuil, og deres sønn. En helt normal familie i et helt normalt boligstrøk. Men en dag får de en videokassett i posten. Noen filmer dem i skjul. Det kommer flere kassetter og brevene som følger videoene blir mer og mer makabre og personlige. Familien forsøker å holde fasaden, men den ukjente avsenderen går dem på nervene, og får fram skjulte sider ved familieidyllen.

SKJULT ble kåret til fjorårets beste europeiske film, tildelt kritikernes årspris pluss regipris i Cannes, for å nevne noe av den velfortjente heder som er drysset over østerrikeren Michael Haneke.

Forfilm: Bagasje
(Helen Komini Olsen, 2004, 8min)

(Omtale: Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 21. oktober 2006:

"Singin' in the Rain"
(Singin' in the Rain)

På 50-tallet hadde Hollywood på mange måter bevart sin uskyld og livsløgn. Verden og virkeligheten var fortsatt ukjente og uoppdagete realiteter. Livet var skjønt, og det som måtte finnes av problemer befant seg stort sett innen show-biz.

SINGIN’ IN THE RAIN er typisk for denne perioden. Så typisk at den nærmest må sees som en karikering av genren musikkfilm, tilsiktet eller ikke. Handlingen er for sikkerhets skyld lagt til de lykkelige 20-årene. Don Lockwood og Lina Lamont spiller romantisk par på scene og i stumfilm.

Uheldigvis kommer lydfilmen. Don har stemme til å takle overgangen, Lina har det ikke. Det blir nødvendig å bringe inn en ung sangerinne, Kathy Selden, og den perfekte trekanten er etablert.

Filmen er altså ikke et av de store filmdrama, men den er like fullt en av de store filmklassikere. En god porsjon humor og humør gjør at denne filmen fortsatt er severdig.

Forfilm: Flue på veggen
(Anders Rønning, 2001, 1min)

(Omtale: EØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 14. oktober 2006:

"Tarnation"
(Tarnation)

10. oktober markeres verdensdagen for psykisk helse. Vårt bidrag til markeringen er filmen TARNATION.

Psykisk helse er noe vi alle har. De fleste er heldigvis utstyrt med god helse, så vel fysisk som psykisk. Men ikke alle.

Jonathan Caouette er vokst opp i en vanskeligstilt familie med en schizofren mor. Ikke den beste oppveksten for en liten gutt, men han har sitt fotoapparat og sitt video-kamera.

Som voksen satte han seg ned og begynte å se på materialet han hadde samlet fra 11-års alderen. Med stillfoto, videoopptak, telefon-svarerbeskjeder etc. redigerer han historien om sitt liv, en meget smertefull oppgave.

Jeg har forsøkt å finne en brukbar oversettelse av ordet Tarnation. Det nærmeste jeg har kommet er ”Helsike”, ikke direkte helvete, men ganske nær...

Motto for årets verdensdag for psykisk helse er; Å bli sett. Denne filmen handler mer om å se. Det kan iblant være vel så viktig.

Vi viser TARNATION i samarbeid med Sør-Varanger kommune og innleder for dagen er Jan Helge Strøm.

Forfilm: Hver søndag hos mor
(Jens Lien, 2000, 10min)

(Omtale: EØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 7. oktober 2006 (avlyst):

"Metallica - Some Kind of Monster"
(Metallica - Some Kind of Monster)

NB: DENNE VISNINGEN ER AVLYST

It's hard to be a rock ‘n roller!

Metallica er et av tidenes mest suksessrike metalband. Men det har kostet. I det filmen begynner ligger bandet nede for telling. Bassist Jason Newsted har sluttet fordi han følte at han aldri ble godtatt som noe annet enn «den nye». Bandet, og spesielt Lars Ullrich, ligger i krig med Napster og alle andre som driver med illegal nedlasting av musikk på nettet, deriblant ihuga Metallica-fans. Nå skal de i studio for å lage nytt album, men ting stemmer ikke. Kjemien er ikke der.

Resultatet er bandterapi. Kanskje ikke spesielt oppsiktsvekkende at det er vanlig i USA. Men det som er helt spesielt med denne filmen er at filmteamet fikk være med på hele prosessen. Bandmedlemmene bestemte seg for å ikke sensurere seg selv på noen punkter, her skulle all gørra frem. Og det er ganske uvanlig i en bransje der så og si alt styres av management og pr-ansvarlige!

Regissørene fulgte bandet dag og natt i over ett år. Resultatet ble over 1200 timer råmateriale, som igjen har resultert i denne hardtslående dokumentaren. Dette er en god anleding til å finne ut hva det nye lydanlegget på kinoen virkelig er godt for!

Forfilm: Jounalisten
(Leiv Igor Devold, 2004, 8min)

(Omtale: NØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 30. september 2006:

"Mot veggen"
(Gegen die Wand)

Tyrkiske Cahit har mistet troen på at livet har noen mening. Den eneste løsningen er dop, alkohol og selvmord. Et mislykket forsøk på det sistnevnte i hvert fall. På psykiatrisk avdeling møter han en annen mislykket selvmords-kandidat, Sibel. Hun har prøvd å slippe unna en strengt religiøs familie, som krever at hun skal leve som en underdanig og kuet muslimsk kvinne. Sibel på sin side, vil leve som alle andre 20 år gamle jenter i Tyskland, innom nattklubber og hemningsløs sex, på jakt etter den store kjærligheten.

For å slippe unna familiens klør, velger Sibel å inngå et proformaekteskap med Cahit.

Filmen slo ned som en bombe i Tyskland da den kom i 2004. Den ble belønnet med Gullbjørnen under filmfestivalen i Berlin. Siden det har den også fått priser ved en rekke andre festivaler, og i tillegg har kritikere over hele verden trillet seksere.

NB: Dette er filmklubbens visning # 500!

Forfilm: Trofast
(Trond Fausa Aurvåg, 2004, 8min)
NB: Trofast er avlyst p.g.a. sen ankomst, men forrige ukes forfilm vises (En liten rød prikk).

(Omtale: NØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 23. september 2006:

"Brokeback Mountain"
(Brokeback Mountain)

Sommerflørter er et velkjent fenomen, både i «virkelighetens» og filmens verden. Men hva skjer når du forelsker deg i en du slett ikke burde være forelsket i? Hva når du forelsker deg i en av samme kjønn? Det skjer for Jack og Ennis den sommeren de skal jobbe sammen som henholdsvis gjeter og leiransvarlig på Brokeback-fjellet. Sakte men sikkert utvikler de et vennskap som blir noe mye mer enn det «burde» være.

For dette er sommeren 1963, og homofil kjærlighet er ikke bare lite akseptert, det er forbudt i mange land. Jack og Ennis skilles når sommeren er over, og ender opp med kone og barn på hver sin side. Så en dag lar tilfeldighetene dem møtes igjen. Ett møte blir til flere, og lengselen etter et varig forhold vokser frem. Men kjærligheten er ikke alltid lykke og glede, den kan være tragisk...

Filmen er regissert av Ang Lee, en taiwaner med et repertoar som strekker seg fra THE ICE STORM via SNIKENDE TIGER, SKJULT DRAGE og helt til HULKEN. BROKEBACK MOUNTAIN fikk nærmest stående applaus da den kom i fjor, og ble nominert til 8 Oscars. Den vant «bare» 3 av dem, men det er ganske bra det også.

Forfilm: En liten rød prikk
(Jannicke Systad Jacobsen, 2002, 5min)
NB: Forfilmen er avlyst p.g.a. sen ankomst, men vil bli vist neste lørdag.

Avvikling av årsmøte:
I tillegg til filmen, blir det omsider årsmøte for filmklubben. Vi satser på stort oppmøte og stormende jubel, og håper noen har lyst til å stille til valg i styret! Vi har alltid behov for flere ildsjeler, og i år er behovet for ny kasserer ekstra sterkt. Har du lyst, har du lov. Ta gjerne kontakt med oss før eller etter visningene, eller send en mail til oss.

(Omtale: NØs, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 16. september 2006:
(maskinistens valg høsten 2006)

"Total Balalaika Show"
(Total Balalaika Show)

Det er alltid litt hemmelighetskremmerier rundt dette med 'maskinistens valg'. Så også denne gang. Filmen har tidligere blitt vist på filmklubben og kommer fra en regissør som er svært populær i dette miljøet. Regissøren står bak et 20-talls filmer, men er kanskje mest kjent for å ha "oppdaget" en gjeng musikere med underlig sveis. Det er disse musikerne vi skal bli nærmere kjent med i dag. Vi kan m.a.o. avsløre at det dreier seg om en konsertfilm. En konsertfilm du neppe har sett eller hørt maken til.

Dermed skulle det være duket for en musikkopplevelse av de sjeldne denne lørdagen. Først ut er kanskje tidenes musikkfilm med Pink Floyd og deretter en uforglemmelig konsertfilm med...? Møt opp og se!

(Omtale: BMø, Sør-Varanger filmklubb)

[ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]

Lørdag 16. september 2006:

"The Wall"
(Pink Floyd: The Wall)

Da Malmen kino åpnet sine dører i 1988 var PINK FLOYD: THE WALL første film ut i filmklubbregi - og det med braksuksess. Faktisk står akkurat denne visningen som filmklubbens "all time high" hva angår besøkstall. Hele 60 personer løste inn billett og innledet også det som ble tidenes beste semester for Sør-Varanger filmklubb: 114 medlemmer på 10 visninger. Aldri før eller siden har filmklubben oppnådd lignende besøks- og medlemstall. Kan vi slå rekorden i høst?

Det er flere grunner til at vi velger THE WALL som åpningsfilm denne høsten. Som nevnt var den åpningsfilm sist gang kommunen fikk ny kino, og for å markere dette får den lov til å være det også denne gang. I tillegg er det den filmen som har blitt vist flest ganger og som publikum tydeligvis ønsker å se igjen og igjen (i dag viser vi den for 7. gang!). Og ikke minst viser vi den bare fordi det er en knakende god musikkfilm som gjør seg aller best i en kinosal med stort lerret og god lyd.

THE WALL er regissøren Alan Parkers film-versjon av Pink Floyds klassiske dobbelt-album fra 1979. Den handler om Pink (Bob Geldof), som mister faren sin under 2. verdenskrig. Han vokser opp som enebarn sammen med en både overbeskyttende og avvisende mor et sted i England, går på tradisjonell kostskole, og blir etter hvert pop-stjerne. Han gifter seg, men verken han eller ekteskapet fungerer. Kona innleder et forhold til lederen i en fredsgruppe, samtidig som Pink blir mer og mer mentalt innestengt, isolerer seg i leiligheten sin, for til slutt å gå inn i full psykose. Det er i dette "indre rommet" at filmens handling utspiller seg, og det er slik vi får del i hans historie.

(Omtale: BMø, Sør-Varanger filmklubb)