"Gryr i Norden - portrett av Olav Dalgard"
(Gryr i Norden - et portrett av Olav Dalgard)

"Også dverger begynte i det små"
(Auch zwerge haben klein angefangen)

Også dverger begynte i det små (1970) ble i sin tid totalforbudt av den norske filmsensuren. Også internasjonalt vakte filmen strid og fordømmelse. Den ble av mange oppfattet som ren sjikane mot en fysisk handikappet minoritetsgruppe, og det er uten tvil en grotesk historie den tyske regissøren Werner Herzog forteller. Herzogs egne intensjoner er å se filmen som en politisk fabel, som blant annet setter kritisk søkelys på menneskets fremmedgjorte forhold til naturen.

Også dverger begynte i det små utspiller seg i et ørkenaktig landskap. I den karrige naturen finner vi en oppdragelsesanstalt for dverger, nærmest som en ghetto i ødemarken. I en kontrasterende scene ser vi en stor by innhyllet i mektige hvite skyer et sted lang borte. Bildene av byen gir assosiasjoner til tidligere tiders idealiserte fremstillinger av den hellige by, Jerusalem. Men dvergene befinner seg definitivt langt utenfor det gode selskap. I sin avmakt kaster de seg ut i et aggressivt og planløst opprør. Dels retter de hatet sitt mot ledelsen for institusjonen. Direktøren (Gud?) er fraværende gjennom hele filmen, så det er Dverginstruktøren som må unngjelde. Han blir sperret inne på sitt kontor, og med sadistisk skadefryd brenner dvergene ned instruktørens yndlingspalme. Dette opprøret er like mye i et frenetisk opprør mot en natur som har skapt dem som avvikere. I en annen scene angriper de naturen ved å skubbe en lastebil ned i et krater, mens de messer i kor: "Screw mother nature." Samtidig er dvergene også snare til å gå løs på dem som er svakere enn dem selv, i filmen er det først og fremst dyr som får unngjelde. Opprøret ebber etterhvert ut, og dvergene må til slutt stå til rette for sine handlinger.

Også dverger begynte i det små inneholder sterke surrealistiske elementer. Mange vil oppleve den som provoserende, grotesk og som svært tungt fordøyelig. På samme tid er den lik et forvridd tryllespeil, hvor vi kan se ubehagelige sider ved vår kultur med nye øyne. I en tid hvor mennesket er i ferd med å få full kontroll over naturen, kan det være nyttig å se nærmere på denne utviklingens iboende destruktivitet.

(Omtale: Trondheim filmklubb)

"Kvinnen i sanden"
(Suna no onna)

Om tingenes tyranni og kampen om frihet.

Insektsforskeren Jumpei Niki er en dag ute på en ekspedisjon på jakt etter en sjelden art, men rekker ikke bussen tilbake til byen. Han havner hos en kvinne som bor i en sanddyne og hun lar ham bli natten over. Neste morgen når han skal dra oppdager han at taustigen - som er eneste vei opp - er fjernet av landsbybeboerne ovenfor. De har tenkt å la ham bli i sanddynen. Den øvrige filmen tar for seg Nikis kamp for frihet, forholdet som utvikler seg mellom ham og kvinnen og hans egen innsiktsprosess som kommer som en naturlig følge av den nye måten å leve på.

Kvinnen i sanden forstås best som en allegori. Den eksistensialistisk orienterte Teshigahara stiller spørsmålstegn ved den menneskelige frihetsfølelsen og hvorvidt denne er betinget av ytre, materielle omstendigheter eller om det er en indre tilstand basert på balanse og harmoni. Når Niki avsondres fra det moderne samfunnet han alltid har levd i tvinges han til å revurdere sine oppfatninger om livet som sådan, og om hvilke verdier som er etterstrebelsesverdige. Sånn sett befatter filmen seg også med motsetningsforholdet mellom vestlig materialistisk tenkemåte og den østlige taoistiske avvisningen av materielle verdier til fordel for en dypere søken etter harmoni med naturen. Niki gjennomgår en gradvis prosess hvor han litt etter litt gir avkall på sine eiendeler; kameraet, klokken, insektsamlingen osv. Han må så å si "gjenoppdage" de elementære, grunnleggende ting i tilværelsen.

Hiroshi Teshigahara, født i 1927 i Tokyo, er utdannet ved Tokyos kunstinstitutt, noe som reflekteres i Kvinnen i sandens formelle skjønnhet. Mye av filmen fortelles i nærbilder; en sanddyne, en kvinnes bryst, et ansikt, et møbel - noe som frarøver tingene deres kontekstuelle sammenheng og gir rom for abstrakt kontemplasjon. Kvinnen i sanden er et intenst og vakkert psykologisk drama som i fortettet form tar opp et par vesentlige ting ved den moderne levemåten, men uten å miste bakkekontakten. Filmen vakte mye berettiget oppsikt utenfor Japan da den kom. Den ble tildelt juryens ærespris i Cannes i 1964 og ble nominert til Oscar for beste utenlandske film.

(Omtale: Cinemateket)

"Themroc"
(Themroc)

"Uppladningen"
(Uppladningen - I skuggan av en revolution)

Svensk film av Peter Torbiörnsson.

"Roots, rock, reggae"
(Roots Rock Reggae)

(Omtale: Reggae Vibes Productions)

"Man må jo leve"
(Man måste ju leva...)