Tyskland, 1943: Maria og Hermann Braun gifter seg etter et kortvarig forhold. Bryllupet blir rammet av et flyangrep og de klarer med et nødskrik å få undertegnet dokumentene. Ikke lenge etter blir Hermann sendt til fronten. De to har bare tilbragt «en halv dag og en hel natt» sammen, likevel er ekteskapet mer enn en flyktig konsekvens av krigen. Hermann er Marias store kjærlighet. Hun patruljerer jernbanestasjonen med en plakat og bilde av Hermann med håp om nyheter om ektemannen fra andre hjemvendte soldater. Han blir senere rapportert drept og etter kapitulasjonen innleder Maria et forhold til Bill, en godmodig amerikansk soldat. Bill tar seg av henne, lærer henne engelsk og tilbyr ekteskap. Så dukker Hermann plutselig opp igjen.

I 1978 hadde Fassbinder fem måneder ledig tid før han skulle i gang med kjempeprosjektet Berlin Alexanderplatz (se egen omtale) og bestemte seg derfor for å lage en «kjapp og billig film» mens han ventet. Resultatet ble Maria Brauns ekteskap – hans mest konvensjonelle og mest tilgjengelige film, og den som gav både ham selv og Hanna Schygulla internasjonal anerkjennelse.

Filmen åpner med et bilde av Hitler som blir sprengt bort. Eksplosjonen etterlater et hull i veggen så vi kan få med oss handlingen på den andre siden. Bildene er akkompagnert av radionyheter, slagere, Adenauer som taler, en reportasje fra sluttspillet i fotball-VM 1954 og støy fra anleggsmaskiner. Lyden belyser og forsterker filmens tematikk; radioen overdøver nesten dialogen.

Fassbinder har laget et interessant og nesten tragikomisk bilde av en kvinneskjebne i Tyskland rett etter krigen. Vi ser en tydelig desperasjon blant folket i et utbombet og okkupert land: Folk stjeler planker fra et råttent gjerde, kvinner fra respektable hjem selger seg selv på gaten, en overarbeidet lege har selv blitt avhengig av piller. Til og med Marias suksess i forretningslivet er resultatet av en slags prostitusjon. Både Marias hjem og hennes uskyld gikk tapt i krigen. Hennes suksess kommer parallelt med gjenoppbyggingen av Vest-Tyskland og det tyske «Wirtschaftswunder». Historien om Maria Braun er dermed også et bilde på hele det vesttyske samfunns utvikling. Med Maria Brauns ekteskap har Fassbinder laget en film om hva Vest-Tyskland var blitt til: pengenes og de solgte følelsers republikk.

Maria Brauns ekteskap kan se ut som en historie om kjærlighet som overlever alt, men er snarere en historie om kjærlighet som blir ødelagt av materialisme og forretningsiver. Snarere enn en feiring av ekteskapet laget Fassbinder filmen som en kritikk av ekteskapet som en hyklersk borgerlig institusjon. Filmen er dermed et utmerket eksempel på hvordan Fassbinder kombinerte en tradisjonell, såpeoperaaktig historie med ironi og skarp samfunnskritikk.

(Omtale: Bergen filmklubb)

Ketil, som er arbeidsformann på et veianlegg, bor alene med sin sønn Magnar i en hytte på fjellet. Gutten er lei av det ensomme livet oppe på vidda. Faren skal til bygda til sitt arbeid, og oppfordrer sønnen til å bli med, men han avslår. Faren drar ned til sin kollega Ivar. I mellomtiden har tyskerne anlagt en fangeleir i nærheten av Ivars småbruk, og tvunget Ivar til å hjelpe til. Sent på kvelden ser disse to tyskerne komme med en sending jugoslaviske krigsfanger. Blant dem er partisanlederen Miljan og hans unge sønn Janko. Ketil og Ivar blir tvunget av tyskerne til å fortsette med veiarbeidet som arbeidsledere for de jugoslaviske krigsfangene, og de to nordmennene hjelper fangene så godt de kan med mat og medisiner. Jugoslavene plages av sine tyske fangevoktere, og Janko bestemmer seg for å flykte. Det lykkes ham å unnslippe, skarpt forfulgt av tyskerne og blant andre Magnar, som meget mot farens vilje har gått inn i NS. Janko blir hjulpet av den stedlige befolkning, men går seg vill i tåken og blir funnet av Ivars kone Ragnhild på dørterskelen en morgen. Hun gjemmer ham i fjøset. Fra fjøsvinduet er Ivar og han vitne til de represalier som tyskerne iverksetter på grunn av Jankos flukt, og at Jankos far blir skutt. Janko vil melde seg for å redde faren, men det lykkes Ivar å overtale ham til å la være. Ivar følger deretter Janko til Ketils hytte, som ikke ligger langt fra svenskegrensen. Der skilles de og Janko går alene inn i hytten. Der treffer han nazisten Magnar. Det oppstår kamp, og Janko blir til slutt overmannet.

Magnar tar ham til fange og vil føre ham tilbake til leiren. Underveis støter de på Ketil som vil hjelpe Janko. Under kampen mellom far og sønn går Magnars rifle av og rammer ham dødelig. Ketil følger deretter Janko til riksgrensen.

(Omtale: Fra programheftet ved premieren på Saga kino i Oslo, 17. februar 1955)