Vi har i de siste årene sett flere tyske filmer som tar opp temaer fra andre verdenskrig, ikke minst sterke DER UNTERGANG, og i fjor kom SOPHIE SCHOLLS SISTE DAGER.

Denne gripende filmen er basert på den sanne historien om den tyske motstandsbevegelsen ”Den Hvite Rose”. Søsknene Sophie og Hans Scholl var aktive i det passive motstandsarbeidet, og delte ut løpesedler mot Hitlers regime. I 1943 blir de angitt og filmen handler om forhørene og rettsaken mot Sofie Scholl. Forhørene ledet av Robert Mohr blir en intellektuell kamp hvor Mohr prøver å overbevise henne om nazismens fortreffelighet, men den intelligente jenta står i mot og hevder hardnakket at Hitler ikke kan vinne denne krigen, bare forlenge lidelsene. Men for nazistene er denne bevegelsen farlig, og rettsaken blir gjennomført på rekord tid. Søsknene Scholl blir dømt til døden, og filmen avsluttes av den modige kvinnes avskjed med familie og venner.

Den sanne historien har vært filmet før, men i fjorårets utgave hadde regissøren tilgang til Gestapos avhørsprotokoller og protokollene fra rettsaken, i tillegg til intervjuer med de involvertes slektninger. Dermed er denne filmen særdeles realistisk og gripende.

Filmen har hatt stor suksess på mange av de internasjonale filmfestivaler i 2005, og var den tyske bidraget til Oscar.

For alle som ble skremt og fascinert av DER UNTERGANG, og er interessert i historie er denne filmen et must.

Forfilm: Snill (Astrid Aakra, 2006, 10min). - avlyst pga fraktforsinkelse.

(Omtale: HSe, Sør-Varanger filmklubb)

I følge NRK P3s Birger Vestmo er SECRETARY en forfriskende skrudd dramakomedie ”som foregår i et univers som ser ut til å befinne seg på sidelinja av vårt eget. Men jeg kjenner igjen menneskene, deres behov for anerkjennelse og lengten, etter kjærlighet.”

Regissør Steven Chainberg debuterte i 2002 med filmen SECRETARY basert på en novelle av Mary Gaitskill.

Dette er historien om selvskaderen Lee (Maggie Gyllenhaal) som kommer ut fra psykiatrisk sykehus og kommer hjem til sin alkoholiserte far, tomhjernede mor og selvgode søster. I denne vanvittige familien griper hun snart til selvskading igjen. Hun får jobb som sekretær i et advokatfirma ledet av den kontrollerende Edward Grey (James Spader). Han oppdager raskt hennes hemmelighet, og gir klar beskjed om at det er han som skal straffe henne. Når Lee gjør skrivefeil gir arbeidsgiveren henne reprimander som gir henne tilfredsstillelse, og det utvikler seg et sadomasochistisk forhold mellom de to.

Dette kan jo høres ut som en typisk pornofilm, men det er den ikke. Det er en utypisk og vågal amerikansk kjærlighetsfilm som balanserer mellom komedie, drama og erotikk. Det er historien om to mennesker som ikke fungerer helt i det normale samfunnet, men som finner balanse og lykke i et for noen forskrudd forhold.

Steven Chainberg har fått ros for å presentere karakterene med varme, uten å fordømme karakterene og deres seksualitet. Og Maggie Gyllenhaal, som er søsteren til Jake, har fått skryt for sin tolkning av Lee.

Forfilm: Den danske dikteren (Torill Kove, 2006, 15min). - avlyst pga fraktforsinkelse. Forfilmen vises neste lørdag.

(Omtale: HSe, Sør-Varanger filmklubb)

Tae-suk kjører rundt på sin motorsykkel, og overnatter i hus som står tomme mens eierne er bortreist. Han er ikke tyv, men passer tvert imot på huset, gjør rent og vasker klær. En dag får han følge av kvinnen Sun-hwa, som mishandles av sin mann. De fortsetter med å leve i tomme hus og bygger opp en tett fortrolighet uten å noensinne veksle et ord. Mannen vil ha Sun-hwa tilbake, og via tilfeldigheters spill begynner et utspekulert hevndrama. Det er allikevel hovedpersonenes hjerter og integritet som til syvende og sist er sentrum for filmen.

'Kim Ki-Duk er en av de mest allsidige og interessante filmskaperne fra Sør-Korea. Med VÅR, SOMMER, HØST, VINTER... OG VÅR ble han introdusert for det norske kinopublikum. Filmen skiller seg kraftig ut fra filmene han laget både før og etter. Hans tidlige filmer var kjennetegnet av et voldelig og uforsonlig syn på verden. Forgjengeren het BAD GUY, et urbant drama spekket med sex og vold. Dagens film overrasket derfor anmelderne med sin mediterende og underfundige stemning. I VÅR, SOMMER, HØST, VINTER... OG VÅR befinner vi oss i spektakulær ødemark, der den landlige idyllen kun unntaksvis brytes med slående bilder på menneskenes inngripen i hverandre og naturen. Som i Kims foregående filmer er det også her en undertone av et strengt og usentimentalt syn på tilværelsen. Tilgivelse er ikke noe naturgitt. Allikevel er det skarp livsvisdom, poetiske bilder og et søkende blikk for naturens og livets gang som preger fortellergrepet til Kim.

Filmen starter med en godt voksen munk og en liten gutt, i et buddhistisk tempel på en flåte på en innsjø. Resten kan man neppe tenke seg... Som tittelen VÅR, SOMMER, HØST, VINTER…OG VÅR antyder er filmen delt inn i fem ulike kapitler, navngitt etter den årstiden handlingen finner sted. Årstidene symboliserer guttens oppvekst fra barn til voksen mann og olding; menneskets livssyklus fra vugge til grav. Med sparsom dialog blir alt gjengitt visuelt – på sin egen måte er filmen et storslått eksempel på rendyrket filmkunst.

Kim Ki-Duk er en filmskaper vi garantert får høre og se mer fra. De to filmene han har laget etterpå har fått noen av de gjeveste prisene på filmfestivalene i Berlin og Venezia. Også VÅR, SOMMER, HØST, VINTER... OG VÅR har fått en rekke priser.

(Omtale: MAl, Sør-Varanger filmklubb)

Menneskeheten sitter på en tidsinnstilt bombe. Hvis det store flertallet av verdens vitenskapsmenn har rett, har vi bare ti år på oss til å avverge en større katastrofe som kan bringe hele klodens klimasystem inn i et kaos av enorme ødeleggelser med ekstreme værforhold, oversvømmelser, tørke, epidemier og kvelende hetebølger verre enn vi noen gang har opplevd. En katastrofe som vi selv har skapt.

Innbyggerne i den russiske byen Prirechnyj har fått et brev fra Murmansk fylke om at byen deres ikke lenger eksisterer. Likevel nekter en håndfull pensjonister å flytte fra den en gang så stolte gruvebyen. Vi møter fire av dem i det absurde, lille universet nord i Russland. Aina og Fiodor har vært gift i 53 år. Mens Aina lengter etter oppmerksomhet fra mannen sin, er Fiodor mest opptatt av grønnsakhagen. Maria har mistet sin kjære ektemann og er bitter på sine to sønner. Diana er byens diva. Hun drømmer om kjærligheten i en by der det kun finnes fem menn. Historien sier at regissør Tone Grøttjord falt ned en trapp i Prirechnyj etter å ha spist pannekaker og drukket litt for mye vodka. Denne hendelsen brøt isen hos lokalbefolkningen, og hjalp henne til å komme tett innpå karakterene i filmen. Til sammen tilbrakte hun tre måneder på sofaen deres. ”Jeg trivdes som plommen i egget. Jeg var den eneste unge der, og hadde 45 bestemødre som passet på meg og dullet med meg”, sier Grøttjord selv.

Tone Grøttjord er utdannet ved National Film & Television School i London. Eksamensfilmen BROTHERS (2002) vant studentprisen på Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda i 2003 og fikk Hederlig Omtale ved Kortfilmfestivalen i Grimstad samme år. Siden 2003 har hun vært tilknyttet Motlys AS. PRIRECHNYJ er hennes debutfilm, og hun brukte tre år på å lage den. Filmen var en av tre norske dokumentarfilmer som ble vist under filmfestivalen i Amsterdam seint i fjor høst. Festivalen i Amsterdam regnes som den største og mest prestisjetunge festivalen for dokumentarfilm.

Tone Grøttjord innleder selv og forteller om filmen. Etter filmvisningen er det anledning for publikum å diskutere og snakke om filmen med Grøttjord.

NB: Visningen er et samarbeid mellom Sør-Varanger filmklubb og Pikene på Broen og er en del av Barents Spektakel 2007 som går av stabelen første uka i februar. Dette er en åpen visning der filmklubb-medlemsskap ikke er obligatorisk.

(Omtale: MAl, Sør-Varanger filmklubb)